Vanligvis er det maskuline og nostalgiske menn som rår grunnen her. De kjører mot Stillehavskysten på sine Harley Davidson-sykler, mens det tynne håret flagrer i vinden.

Men det er faktisk fullt mulig å ta turen med hele familien. Det krever bare litt planlegging. Derfor passer det bra å starte sommerens roadtrip hjemme i stua nå mens «nettene er lange».

Bilens hjemland

Reiser du med barn, er nok bilen å foretrekke framfor motorsykkelen. Reiser du alene med tre barn, har du ikke noe valg. Da må det bli bil, men til gjengjeld fungerer det helt utmerket.

USA er bilens land, så alt ligger til rette for en vellykket bilferie. Motorveiene og de mindre veiene er godt skiltet, det er gode moteller langs veiene og ved grenseovergangene mellom statene er det fine turistkontorer med egne rasteplasser.

Vi tok med tre barn vestover på Route 66 fra Chicago, og reiseruten var planlagt i grove trekk før vi reiste hjemmefra.

Simen Andreas, Celine og minstemann Stinius fikk allerede under planleggingen velge seg et favorittsted de ønsket å besøke i løpet av turen, og de to eldste satt sammen passende musikk på en CD til hele bilturen.

En DVD-spiller til å feste bak i bilens forseter, viste seg også å være en god investering. Når prærien ble for ensformig var det alltids en morsom film å se på. Fordi filmene var på engelsk, fikk barna ekstra utbytte av å være i et engelskspråklig land.

Route 66

Route 66 gjennom Illinois går parallelt med motorveien og byr på noen interessante stoppesteder som Ariston Cafe og den gamle bensinstasjonen fra 1926 i Mount Olive.

Celine hadde på forhånd valgt seg St. Louis som sin favoritt. Der besøkte vi blant annet Gateway Arch og mueseumet som ligger under den 192 meter høye buen. Museum of Westward Expansion viser utbyggingen av landet videre vestover.

Vi for vår del valgte å følge Mississippi videre sørover. Bakseteaktivitetene besto blant annet i å samle på bilnummer fra forskjellige stater. Vi hadde også som målsetning å komme innom så mange stater som mulig. Derfor tok vi en lokal ferje over Mississippi for å kunne krysse av Kentucky på lista.

Husk at slike avstikkere krever et godt kart! Etter en time på småveier kom vi til elvebredden. Her måtte vi ringe til andre siden for å be ferjen komme og hente oss. En morsom avveksling fra motorveiene.

Graceland og Disney

Selvfølgelig måtte vi stoppe i Memphis hvor vi ruslet på Beale Street og besøkte Elvis’ Graceland.

Neste stopp var New Orleans. Denne byen er kanskje mest for voksne turister, men man kan kjøre med hest gjennom byen, ta trikken i Canal Street eller reise med hjuldamper på Mississippi. Stinius fikk omvisning på en brannstasjon. Finnes det noen smågutter som ikke blir fascinert av blankpussede brannbiler som skinner i rødt og krom?

Etter et par timer på Plantation Road mot Baton Rouge, vendte vi nesen østover.

Stinius’ valg av favorittsted var, ikke uventet, Disneyworld. Ved godt mot startet vi jakt på motell allerede i Mobile, Alabama. Etter flere mil og to timer etter midnatt, måtte vi innse at The Panhandle, nordvest i Florida, ikke hadde noen ledige hotellrom.

Løsningen ble å sitte i bilen på en parkeringsplass utenfor et hotell. Det blir ikke mye søvn av slikt, og vi var på veien igjen klokken seks neste morgen. Heldigvis var det tre barn som sovnet fort da bilen ble satt i bevegelse. Mamma måtte vente med å sove til neste stopp nord for Tampa. Der tilbrakte vi til gjengjelde 14 timer mellom lakenene!

Hotellrom og inngangsbilletter til Disney hadde vi bestilt hjemmefra før vi reiste. Disneyworld er et enormt område, og selv om du bor på ett av Disney-hotellene er det lange avstander som krever busstransport.

Etter fire dager nådde vi metningspunktet. Det er nok en god ide å dele opp besøket over flere dager med roligere dager og andre gjøremål innimellom.

Den eneste strandturen vår i løpet av roadtripen, fikk vi i St. Petersburg. Bad og soling på pudderhvite strender er absolutt å anbefale etter hektiske dager i Disneyparkene.

Vaskebjørner og fyrverkeri

Deretter fulgte en ren transportetappe nordover. Ved siden av å samle på «license plates», sang vi, leste høyt, telte biler, spilte bilbingo og spilte én film hver per dag. Barna fikk velge etter tur.

Når vi nærmet oss avkjørsler, fikk Stinius finne skiltene og si hvor vi skulle kjøre. Vi kom oss til Atlanta og rakk så vidt museet Margaret Mitchell House før stengetid. Her så vi også Coca Colas hovedkvarteret og stedet hvor Martin Luther King jr. bodde.

Simen Andreas hadde valgt Washington DC som sitt favorittsted; slik at vi kunne feire 4th of July der. Vi kjørte Blue Ridge Parkway langs Appalachian Mountains og så vaskebjørner, ørner, ekorn, rev og rådyr underveis.

Bilen ble parkert på en metrostasjon utenfor DC, og vi tok toget inn til sentrum. Det var en spesiell opplevelse å stå på The Mall å se på fyrverkeriet på USAs nasjonaldag.

Etter et par dager i Maryland, startet vi på turen vestover igjen. Vi kjørte på smale skogsveier for å finne Camp David. Tror ikke så mange turister har vært i de traktene. Senere ble det en stopp i Gettysburg og en innføring i amerikansk historie.

Mersmak

Etter tre uker var vi tilbake i Illinois. På de 8000 kilometerene langs amerikanske veier, hadde vi fått mange nye opplevelser og blitt en sammensveiset gjeng. Vi hadde ledd og sunget sammen, delt hotellrom og handlet bilen full av alt mulig rart.

Nå vet vi også hvor vi vil reise for å se mer av USA: Neste tur går til Appalachian Mountains der vi kan gå fotturer og samtidig få besøkt småbyene langs østkysten. Den amerikanske roadtripen ga så absolutt mersmak. (ANB)