Det betyr også at Hans Christian har sovet i natt og er ved sitt sedvanlige jeg på dagtid. Action! Han åler seg kjapt over golv og dørstokker og har forskerens innbitte mine der han undersøker ting vi store tobeinte ikke lenger reflekterer over.

Ledning! Den må jo gå et sted, det betyr at hvis vi røsker i den enden så…

CD-stativ! Som han har lært å renske. Nå har han lært å velte det. Skapdører og skuffer! Så spennende å åpne. En brødsmule! (Jada, pappa har vært veldig laidback på golvvasken i dag). Han kan sitte eller ligge med en slik liten ting lenge, snu på den, undersøke, riste og kaste.

Det er når jeg ligger på golvet sammen med Hans Christian at jeg husker at ting har andre perspektiver enn å bare se dem som homo erectus. Så jeg ligger på ryggen, mens han drar i ører, nese og hår på en veltet pappa.

Gardiner! Action! Rive og røske.

Leker? Noe så gørr kjedelig. Leke kan man gjøre når man blir voksen, eller han kan iallfall vente til han kommer i barnehagen. Så til akkompagnement av de barne-CD`ene vi nå kan fryktelig godt utenat så er doktor Livingston på oppdagerferd over husets mange kontinenter. Innimellom kommenterer han høylytt det han finner. Vokabularet vokser og nå sier han “eia ids” (pinlig nøyaktig oversatt betyr det “Heia Leeds”) til pappas smule stolthet.

Vi setter på en voksen-CD i pur glede og lager rockeshow på stuegolvet. Han blir innviet i den ganske utilgjengelige ramlerocken til Mark E. Smith og “The Fall” fra Manchester. De har da brukbare band i den byen, selv om fotballen stinker i Disneyland (Old Trafford).

Ute regner det så mye at en mer hendig mann enn meg burde ha begynt å snekre på Noahs Ark.

Vi satser heller på nye ark, gutten og jeg, og ruller oss tørt og trygt rundt på stuegolvet.

Ha en fortreffelig helg.