Dette bekrefter sentrale regjeringskilder overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen gå inn for å redusere arveavgiften og øke bunnfradraget kraftig. På den annen side vil «rabatten» ved arv av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper forsvinne.

Etter det ANB kjenner til ønsker regjeringen å redusere skattesatsene for arv samtidig som skattegrunnlaget for denne avgiften blir utvidet. Det legges opp til et system der staten også i framtiden skal ta inn like mye i arveavgift. Regjeringen har i årets statsbudsjett anslått at kommer inn 2,7 milliarder kroner i skatt på arv og gaver.

Stor skjevhet

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) signaliserte allerede i vår at innretningen på arveavgiften skal bli mer rettferdig. Arbeiderpartiets talsmann, Torgeir Micaelsen, lovet et system for arveavgift som i større grad bidrar til omfordeling.

De rødgrønne politikerne er opptatt av å rette på dagens skjevhet i systemet der det er ulik verdsetting av forskjellige formuesobjekter ved arv. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper kan slippe unna med en tredel av virkelig verdi, mens penger i banken får full verdi. Her ligger den største skjevheten. Hus og hytter blir også i utgangspunktet verdsatt ut fra antatt salgsverdi.

En tilstramming overfor dem som arver ikke-børsnoterte selskaper vil føre til kraftige protester fra deler av næringslivet, men det vil på den annen side gi de rødgrønne et nytt bevis på at regjeringen tar fra de rike.

Lavere avgift

I dag er de første 250.000 kronene av arven avgiftsfrie for hver som arver, mens barn og foreldre må betale 8 prosent arveavgift på de neste 300.000. Alt over dette blir ilagt 20 prosent arveavgift. Andre som arver må ut med henholdsvis 10 og 30 prosent.

Zimmer-utvalget, som har utredet nytt opplegg for arveavgift, har foreslått et bunnfradrag på 400.000 for barn og foreldre kombinert med en flat arveavgift på 12 prosent. Etter det ANB forstår vil regjeringen legge seg på en løsning som er mye i tråd med forslagene fra Zimmer.

Det er over åtte år siden innstillingen fra Zimmer-utvalget ble lagt på bordet, så mye tyder på at bunnfradraget kanskje blir på rundt en halv million for nærstående familie. Det er nemlig forutsatt at bunnfradraget justeres i takt med prisstigningen. Formuesverdiene har også økt kraftig i denne perioden.

Intern kamp

Men dragkampen i regjeringen er ennå ikke over. SV ønsker full likebehandling av ulike formuesobjekter, mens Senterpartiet på den annen side er bekymret for at det skal bli for dyrt å foreta generasjonsskifter i små og mellomstore familiebedrifter.

Svaret kommer altså i begynnelsen av oktober, når finansministeren legger fram forslaget til neste års statsbudsjett. Hovedregelen blir fortsatt at avgiftspliktige midler skal verdsettes til omsetningsverdi. For boligeiendommer blir det ventelig innført et system med forenklet takst.

Etter det ANB forstår er regjeringen også opptatt av å tette hull i regelverket, hull som i dag gir muligheter til å overføre verdier til neste generasjon uten at det bli definert som forskudd på arv. (ANB)