I Oslo protesterte 400 bønder mot frihandel torsdag, og det er denne handelen som fiskerne ønsker velkommen.

– Fiskerinæringen er en distriktsnæring som er konkurransedyktig globalt sett, med stort potensial for vekst i sysselsetting og produksjon, sier fagsjef for markedsadgang Kristin Alnes i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) til NTB.

Sammen med en representant for Norges Fiskarlag er hun i Geneve for å følge sluttspurten i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Alnes er lei av at norske bønder sitter på «eierskapet» til WTO-diskusjonen i Norge og ber regjeringen nå satse på de områdene i forhandlingene som Norge kan tjene på, som markedsadgang for fisk.

Bondelaget: - Kjemp i WTO!

Under paroler som «Bedre med ingen avtale enn dårlig avtale» marsjerte rundt 400 bønder i Oslo med protester. Demonstrantene gikk fra Landbrukets Hus til Regjeringsbygget, der uteplassen var prydet med både traktorer og halmballer.

– Den WTO-avtalen som ser ut til å bli inngått, vil innebære en rasering av norsk landbruk. Over en tiårsperiode er det fort snakk om 40.000 årsverk som blir borte. I tillegg kommer foredlingsindustrien, sier Pål Haugstad, leder i Norges Bondelag, til NTB.

Likevel vitner demonstrantenes skjorter, med påskriften «Kjemp i WTO», om et håp om at Norges forhandlingsdelegasjon i Geneve skal tale deres sak i de pågående forhandlingene.

– Nå er det opp til regjeringen, sier Haugstad.

Han betegner en interessekonflikt mellom bønder og fiskeri når det gjelder Norges WTO-forhold «oppkonstruert».

– Fiske er i helt andre forhandlinger enn landbruket, oppsummerer bondelagslederen.

– Kroken på døra

Særlig viktig for Bondelaget er det å få en del produkter unntatt fra forslaget om tollkutt på mellom 66 og 73 prosent, et kutt de mener er altfor høyt.

Hvis forslaget til ny handelsavtale blir vedtatt, frykter Tove Mosti Berg at det vil bety slutten for produksjonen av storfekjøtt ved hennes gård. Berg er lokalleder i Bondelaget i nordlandskommunen Saltdal.

– Prisen til bonden kan gå ned med 10 kroner per kilo, og med de produksjonskostnadene vi har i dag vil det rett og slett være kroken på døra, sier hun.

Hun mener matvaretrygghet er det viktigste argumentet for at hvert land skal ha selvstendig matproduksjon.

– I Norge har vi veldig få dyresykdommer og et godt rykte på maten. Det kommer til å bli veldig mye verdt i framtida, sier Berg.

Brekk: - Bondelaget tar feil

Landbruksministeren mener Bondelaget tar feil i beregningen om at 40.000 årsverk i landbruket kan gå tapt.

– Hvis de tallene hadde vært riktige, ville jeg ikke vært her for å forhandle. Vi føler oss trygge på at utslagene ikke blir slik Bondelaget mener, sier Sp-statsråden til NTB. (ANB-NTB)