Harestua er et meget interessant tettsted, ikke minst i forhold til sin strategisk viktige plassering, en halvtime fra Oslo. Nå håper ildsjeler som Merete Kühle-Hansen at arbeidet med å utvikle den sentralt plasserte Sagtomta vil bidra til å lage en levende landsby på Harestua.

Nettopp mangelen på et pulserende tettstedssentrum er påpekt av mange. Når det bor 3.000 harestuinger der – hvorfor blir det ikke skikkelig fart på lokalt næringsliv og andre fellestjenester som skaper liv og røre? Harestua blir av enkelte karakterisert som en soveby, et sted der pendlerne sover om natta. Pendlerne lever livet sitt i Oslo, men sover og lar barna vokse opp på Harestua. Slikt blir det ikke mye levende landsby av. Heldigvis er denne karakteristikken urettferdig. Det skjer mye spennende i nærmiljøet.

Hva er egentlig en landsby? Det er ikke så mange igjen i Norge. Småhusbebyggelsen i de gamle tettstedene er erstattet med nye, store, og mer moderne bygg. Nedover i Europa ligger landsbyene tett. Små klynger av eldre hus med historie i alle vegger, danner en koselig ramme for et pulserende sentrum, om enn i liten skala.

I Norge har trenden vært etablering av store kjøpesentere. Vi setter oss i bilen, reiser de nødvendige milene til senteret, og gjør all handlingen raskt og effektivt. På lørdager skeier vi kanskje ut med en stopp på kafé for å drikke kaffe sammen med venner og kjente. Det blir ikke mye liv i de små tettstedene av slikt.

Kjøpesenterne har kommet for å bli, men det betyr ikke at de bør etableres i hvert vegkryss. De fleste steder er det heller ikke næringsgrunnlag for slike kolosser. Snart ser vi forhåpentlig at pendelen svinger tilbake. Landsbyer har en annen verdi. Problemet er bare at både de gamle husene, og landsbyene de en gang utgjorde, er borte. Går det an å bygge en pulserende landsby fra grunnen av? Sagtomta, med sine 200 mål midt i smørøyet på Harestua, gir i alle fall muligheter. Her kan vi tenke helt nytt, og det er det vi må gjøre – tenke nytt og annerledes.

Her er en slik tanke: I midten må vi ha et torg og et samlingspunkt. Her passer det med lørdagsmarked. Rundtom trenger vi kafeer, små butikker, en restaurant, og kanskje et galleri. Kanskje vil kunstnere etablere små verksteder med utsalg her? Det samme kan småskalaprodusenter av alle slag gjøre. De trange gatene bør være tilnærmet bilfrie. Den nye bebyggelsen bygges med miljøvennlige materialer, og all energi til lys, varme og elektriske apparater skal være fornybar, og landsbyen har et eget opplevelsessenter for energi. Fra torget kan landsbyen vokse sakte utover.

Landsbyen kommer til å få mye oppmerksomhet for denne motvekten til turbokapitalismen i kjøpesentrene, og den vil stå som modell for andre tettsteder i både inn- og utland. Først og fremst er den likevel harestuingenes samlingssted, et samlingspunkt de aller fleste av de 3.000 som bor på Harestua kan og vil spasere ned til.