Det er over et år til vi skal gå til stemmeurnene for å velge ny nasjonalforsamling, men allerede nå drar valgkampen seg til. Det er Fremskrittspartiet (Frp) som vil sette an tonen. 2009 skal helt klart være valget da Frp kaster silkehanskene og insisterer på formell makt og innflytelse.

Sett fra Frp sin side skulle det bare mangle, og det er også på høy tid at hansken nå kastes. Til tross for voksende oppslutning, er partiet holdt utenfor regjeringsmakt. Skal partiet ta steget helt til topps, måtte de nå framsette et ultimatum. Enten må den borgerlige siden ta med Frp på lag, eller så kan de glemme Frps støtte.

Dette er en ren maktdemonstrasjon av Frp, en maktdemonstrasjon meningsmålingene viser at de kan tillate seg. Samtidig viser dette at de er villige til å la en rødgrønn regjering få sitte og utøve sin politikk, framfor å støtte en borgerlig regjering som tross alt fører en politikk som ligger nærmere Frp sin. Her skal vel målet hellige middelet, for Frp mener jo de kan utrette langt mer om de får sitte i regjeringen, enn om de bare er et støtteparti.

For å understreke makta, vil de nå også instruere alle Frp-politikere i Norge til å stemme imot vegprising og bompenger. Forutsetningen for å kunne stemme for, er en folkeavstemning som viser noe annet. Nå står for eksempel den gigantiske Oslopakke 3 i reell fare, et milliardløft for samferdsel Frp inntil nylig har støttet. Om dette vegvalget betyr at vi får bedre veger og lavere skatter med det første, får tiden vise.

Uansett konstellasjon er Frp avhengig av et flertall i Stortinget for sin politikk for å få utrettet noe som helst, særlig siden den krever så store omlegginger i finansieringsordninger. Det betyr at de enten må ha reint flertall alene, eller så må de samarbeide med noen. Samarbeidsklimaet har vel ikke blomstret etter ultimatumet, og enkelte kommentatorer karakteriserer sågar det borgerlige regjeringsalternativet som dødt.

Frp går høyt ut, og de skal bare øke, skal vi tro partileder Siv Jensen. De har i alle fall midler til det. Den velfylte partikassa skal få mange bein å gå på når et velsmurt partiorganisasjonen til Frp nå har latt startskuddet hjalle. De som undervurderer Frp og deres evne til å kommunisere med velgerne har selv tapt. Frp er ikke lenger noe ubetydelig parti. De er blant de to største.