Det går i hundre! Jobben krever sitt, og enda litt. Hus og hage like så. Barn skal følges opp med skole, fritidsaktiviteter og oppdragelse. Innimellom skulle det helst være tid til å slappe av. Kanskje på ryggen foran tv-en. Hvordan skulle det være mulig å presse inn enda en aktivitet og forpliktelse i denne timeplanen?

Besøkstjenesten i Lunner skal gires om. Fra før finnes en besøkstjeneste for beboere på Lunner omsorgssenter. Med årene, og i takt med høyere levealder og dårligere kommuneøkonomi, har antallet personer som ønsker seg sykehjemsplass, men som ikke får det, økt kraftig. Det gjør at behovet endres.

Nå er det ikke slik at det bare er syke og eldre som trenger sosial omgang. Alle trenger det, men turbosamfunnet gjør at vi glemmer det. Vi har ikke tid i timeplanen vår til å være sammen. Dermed sitter mange hjemme i huset eller leiligheten sin – alene.

Og du, det er stor forskjell på å være alene og å være ensom, men overgangen kan være uklar. En radioreklame sa en gang: "Tenk så deilig å få en time for seg selv. En kveld. En dag. En helg. En hel uke. En måned. År...?"

Vi kunne si: Dessverre finnes det mange ensomme. I stedet skulle vi si: Heldigvis finnes det mange som ønsker besøk. Det er her Røde Kors besøkstjeneste kommer inn. Sammen med diakontjenesten i Lunner ønsker de å sette det hele i system. De ønsker å komme i kontakt med både de som ønsker besøk, men også de som kunne tenke seg å komme på besøk. Begge grupper kunne vært større, bare vi var mer åpne. Det er lov å ønske seg besøk. Det er lov å ønske seg en venn. Det ligger ingen skam i det – snarere raushet.

Det å dele noen timer i måneden med en annen er en gave – en tosidig gave. Det er i møtet mellom mennesker at det naturstridige oppstår: Det skapes energi. Den energien går begge veger.

Nå har vi nok aldri så dårlig tid at vi ikke har tid til en venn. Det handler om prioritering. Gir det i tillegg energi, kan det ikke være mange gode grunner for ikke å kunne avse et par timer i måneden. Det er det eneste ildsjelene bak besøkstjenesten ønsker. Det handler ikke om å være en venn i nøden, men en venn i hverdagen.