Ungdommen har alltid vært vill og gal. Den eneste forskjellen er at i dag synes det bedre. Før var det bare noen tilfeldige øyenvitner som opplevde galskapen. I dag lever øyeblikkene videre på FaceBook og andre nettsteder, enten det er i form av bilder eller video. Når det først er presentert på nettet, er det umulig å kalle tilbake. Det kan se ut til at tabbene har fått evig liv.

Saken har aktualisert seg nå i russefeiringen. Nærmest alle har nå et foto- og videokamera for hånden til enhver tid, gjerne i form av en mobiltelefon, eller kanskje et lite kompaktkamera. Det er enkelte hendelser i festing og feiring som ikke burde vært festet på film. Likevel skjer det. Et sprøtt innfall som var ment å bli delt med de få i kretsen rundt deg, deles nå med hele verden på Internett, allerede minutter etter at det hele fant sted.

Det er jo heller ikke veldig lenge siden et profilert norsk kjendispar ble ufrivillig gjenstand for mye oppmerksomhet. En mobiltelefon ble stjålet, og bildene fra den ble hentet ut og sendt som e-post landet rundt. Bildene var tatt i en frivillig setting, men var jo aldri ment for publisering. Om vi velger å lære av kjæresteparet eller ikke, må jo bli opp til hver enkelt, men de kommer nok ikke til å blande nakenhet og fotoapparat igjen med det første.

En ting er hva som skjer frivillig, men dessverre blir ikke alltid samtykke innhentet før bildet blir tatt. Enda verre er det når disse bildene også blir publisert uten samtykke. Da er det et overgrep. Her er det viktig at vi alle tar ansvar, og sier ifra når et mobilkamera hentes fram i private sammenhenger. Ville fotografen like å bli tjuvfilmet?

I det offentlige rom og på åpne arrangementer er saken en annen. Hendelser her har allmenn interesse og relevans. De kan være med på å forklare hva som skjer i samfunnet, og dokumentere fenomener. I det offentlig rom har vi et individuelt ansvar. Forskjellen fra dette, og til det som skjer på lukkede arrangementer og i det private rom er stor. Det må vi respektere.

Et øyeblikks galskap kan med dagens teknologi føre til at tabben lever i all evighet. Det gjør at det hviler et betydelig ansvar på både den som står bak kameraet, og den som agerer foran. I øyeblikket var det morsomt - i morgen er det pinlig - om noen år er det belastende og kanskje til og med ødeleggende. Fjellvettregler er bra, men i dag er det kanskje mobil-, nett- og kameravett vi trenger.