At Bronsebukkene skal løftes opp til nivået der Gålås Peer Gynt er i dag, er en dårlig tilslørt målsetting. Etter tirsdagens avsløring om at Mikkel Gaup skal spille rollen som jegeren Gorm i stykket, er det målet ett skritt nærmere. Det jo ingen tvil om at når kjente skuespillere velger å være tilknyttet et prosjekt, tar de også med seg et større publikums interesse til prosjektet. Det er nettopp det Bronsebukkene trenger for å vokse videre.

Direkte sammenlikning med Peer Gynt blir urettferdig. Det stykket hadde urpremière i 1876, og siden 1967 har Peer Gynt-stevnet ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen vært scene for friluftsteaterversjonen. Bronsebukkene hadde sin urpremière i mars 2000, og i motsetning til Henrik Ibsens kanskje mest kjente stykke, har det ikke vært verden rundt.

Til tross for at Bronsebukkene er et ungt stykke, har det hatt en eventyrlig utvikling, og særlig de siste årene. Ildsjeler og manusforfattere har bygget stein på stein. Særlig Arnulf Hagas inntreden som regissør før forestillingen i 2007 har betydd mye. Samtidig ble da både manus, musikk og koreografi endret.

Å få inn en kjent skuespiller var det naturlige neste løftet. Gjennom Arnulf Hagas posisjon i miljøet, sammen med hans kontaktnett, kom resultatet. Mikkel Gaup er en skuespiller som både kan løfte oppsetningen rent kunstnerisk, og kan trekke ny og større oppmerksomhet til det unike friluftsteateret på Midtre Olimb. Med oppmerksomheten kommer også publikum. Målet på 3.000 besøkende bør være innenfor rekkevidde.

Bronsebukkene er i ferd med å etablere seg som en av de store teateroppsetningene i Norge. Det nevnes sammen med Peer Gynt på Gålå og Stiklestadspelet. Ingen andre steder i Norden finnes det friluftsteater fra bronsealderen. Sammen med en sterk og romantisk historie gjør det Bronsebukkene til noe unikt. Stykket skiller seg helt enkelt fra det eksisterende.

Dette er suksesskriterier. I tillegg har Bronsebukkene en organisasjon med lang og bred teatererfaring, som evner å tenke langsiktig, gjennom å bygge stein for stein. Dette lukter arbeidsseier. Med slikt arbeid og tålmodighet er det ikke lenge før Bronsebukkene spiser kirsebær med de andre store og veletablerte friluftsoppsetningene i Norge.