Det blir reality-teater på hovedscenen når hundre Oslo-borgere, som aldri har stått på en scene før, åpner høstens Ibsenfestival på Nationaltheatret.
De hundre skal være med i «En folkefiende i Oslo», som det europeiske kunstnerkollektivet Rimini Protokoll står bak.
– Jeg gleder meg til å se hele byen på scenen. Her skal hele Oslos befolkning representeres ved et statistisk tverrsnitt. Jeg tror det blir en åpen og tilgjengelig forestilling, som tar pulsen på Oslos befolkning, sier Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta om bestillingsverket.
Rimini Protokoll har tidligere iscenesatt flere byer. Når Oslo nå står for tur dreier det seg om hvordan vi stiller oss til spørsmålene Ibsen reiser i «En folkefiende». Rimini Protokoll skal velge ut 100 enkeltpersoner som representerer folk fra alle nivåer i samfunnet.
Når NTB ber teatersjefen trekke fram en annen forestilling hun gleder seg spesielt til under årets festival, velger hun litauiske Oskaras Korsunovas oppsetting av «Peer Gynt» på Torshovteatret.
– Jeg gleder meg spesielt til å se Frøydis Armand som Mor Åse og Øystein Røger som Peer, sier Tømta.
Gleder seg gjør også Røger.
– Jeg gleder meg veldig. Dette er en ekstremt fin rolle å få. Korsunova er av de store regissørene i Europa, som jeg jobber veldig godt sammen med. Det er faktisk den femte produksjonen vi jobber sammen på, sier Røger til NTB.
Ibsens klassiker er kuttet ned til halvannen time, og vi får møte en litt annen Peer enn i de tradisjonelle oppsetningene. Korsunova vil legge vekt på femte akt i «Peer Gynt».
– Der samles trådene, og der starter Peer det nye livet. Han har vært gjennom alt. Ut fra dette trekkes det inn vesentlige scener og situasjoner fra stykket ellers, sier Røger.
På Amfiscenen blir det «Peer Gynt» på 60 minutter i forestillingen «Peer på en pall», som er en samproduksjon med Teater Joker. Forestillingen er en del av ungdomssatsingen til Nationaltheatret.
Den eksperimentelle svenske regissøren Anders Paulin skal sette opp sin versjon av «Vildanden» på hovedscenen. Her er det blant annet snakk om hvordan vi iscenesetter våre liv.
– Familien Ekdal lever av å produsere bilder. Den gang «Vildanden» ble skrevet var dette uvanlig. I dag fabrikkerer vi selv bilder av vår virkelighet. Et barn er ikke født før det ligger bilde av det på Facebook, sier Paulin.
På Malersalen blir det premiere på Arne Lygres «Jeg forsvinner», som han gjorde braksuksess med i Paris i fjor høst. Lygre sier at han i mange år har hatt lyst til å jobbe med regissør Eirik Stubø.
– Når får jeg anledning til det, og det gleder jeg meg veldig til, sier han.
Under festivalen skal norsk publikum også for første gang få oppleve teater av årets vinner av den internasjonale Ibsenprisen, tyske Heiner Goebbels. Det vises to stykker av Goebbels. Hans «Eraritjaritjaka» avslutter festivalen.
– Det er veldig stas at vi nå får vist Goebbels hos oss, sier Tømta, som ikke uten videre er enig i at den tyske dramatikeren kan være tung kost for den vanlige teatergjenger.
– Ikke hvis du er glad i musikk. Jeg opplever at han bruker sterke bilder, og musikken er så sjelelig at han kommuniserer veldig åpent i mange av sine forestillinger, sier hun.
Det er i år 13. gang Ibsenfestivalen arrangeres. Den åpner annethvert år Nationaltheatrets høstsesong. Tømta sier at det både skal være en faglig feinschmekerfestival og en festival der flere av prosjektene skal favne et bredt publikum.
I alt skal det vises fire egenproduksjoner, en samproduksjon, seks gjestespill og en fotoutstilling under festivalen, som går av stabelen mellom 23. august og 9. september. (ANB-NTB)