Direktørbiler heter tradisjonelt Audi, Volvo, BMW eller Mercedes. Kan du leve med at bilen har et annet navn, kan du glede deg over mye av den samme luksusen til en brøkdel av prisen.

Toppmodellen av Hyundai Sonata blir din for 385.000 kroner. Da får du en storbil med sprek dieselmotor på 140 hestekrefter, automatgir med manuell overstyring, skinninteriør og luksusutstyr som elektrisk styrte forseter, ryggesensor og cruise control som standard. Tilsvarende utstyrt Audi A6 koster nesten 100.000 mer, og da må du klare deg uten automatgir. Det er nemlig ikke tilgjengelig i A6 før du velger en enda større dieselmotor. Da bikker prisen 600.000 kroner, og da er vi i en helt annen klasse.

Sammenlikningen med Audi A6 er ikke tilfeldig. Designmessig har Sonata og A6 mye til felles, og spesielt bakparten av Sonataen likner mistenkelig. De er også like i størrelse. I motsetning til A6 får du Hyundai Sonata bare som sedan.

Med årene har stasjonsvogn blitt synonymt med mye plass. Det har gjort at vi nok har glemt at sedaner også har store bagasjerom. Du behøver ikke å være redd om du blir kidnappet i en slik bil. Plassen der bak er god, og Hyundai har montert et nødhåndtak på innsiden. Dermed er det bare å åpne luka og klatre ut, om du skulle ramle oppi noe slikt.

Spøk til side - 462 liter bagasjerom er ikke å kimse av, men både lasteterskel og manglende høyde gjør plassen noe vanskeligere å utnytte i forhold til en stasjonsvogn.

Rosinen i pølsa er komforten. La oss begynne med plassen i kupeen. Det spiller liten rolle om du sitter foran eller i baksetet. Plassen er sjenerøs i både lengde- og bredderetningen.

Støynivået er imponerende lavt. Dieselmotorer er tradisjonelt ikke stilleste gutt i klassen, men i Sonata hører du knapt summingen fra motorrommet. Hjulstøyen er også lav. Støydempingen er slik du bare får oppleve i dyrere biler.

Motor og automatgirkasse jobber effektivt og behagelig sammen. Jeg har nok opplevd raskere girkasser, men trenger du raskere respons kan du jo her gjøre jobben selv. Girkassa har nemlig mulighet for manuell overstyring av de fire girene. Et herlig kraftfullt dreiemoment gjør bilen en fryd å akselerere med. Likevel er det ikke aggressiv kjøring Sonata innbyr til. Sonata er en bil som innbyr til å ta den lange vegen hjem. Den glir så behagelig av gårde, og kilometerne forsvinner som om den hadde sjumilsstøvlene på.

Hjulopphenget er kledelig komfortabelt i normale hastigheter, men ikke prøv på aktive svingkombinasjoner i 80 kilometer i timen. Da blir Sonataen i mykeste laget, særlig i kombinasjon med piggfrie vinterdekk.

Hyundai Sonata er virkelig en direktørbil, men naturlig nok lever den ikke opp til prestisjebilene på alle måter. Det kan du ikke forvente heller, når du samtidig skal kunne glise hele vegen til banken. Status og luksus koster ekstra. Det krever for eksempel at du må velge løsninger og materialer som gir høyere kvalitetsfølelse. Sonatas interiør faller litt igjennom. For all del, det er både funksjonelt og greit, men heller ikke noe mer. Sonata er bare litt for vanlig, og mangler det lille ekstra som løfter følelsen opp på premiumnivå. Her er plasten litt for hard og litt for framtredende. Noen av komponentene virker også både påklistret og utdaterte. Den lille digitale klokken på dashbordet med 12-timers visning er jeg sikker på at jeg hadde i min Mazda 626 fra 1987. Den hører ikke hjemme her, i en direktørbil.

Den integrerte radioen er forbilledlig høyt plassert i dashbordet, men den mangler fjernstyring på rattet.

Utstyrsnivået er for øvrig høyt og godt. Skinninteriør, automatgir, elektrisk styrte forseter, cruise control og ryggesensor er nevnt. Antiskrens og kontrollsystem for luftkvalitet hører også med til den velfylte standardutstyrlista. Zenonlys og regnsensor må du derimot klare deg uten.

Konklusjon: Hyundai Sonata er direktørbilen for den fornuftige, ikke den forfengelige.