Det må tøffe virkemidler til for å skille klinten fra hveten blant nye store familiebiler i dag. Siden Ford er så freidige at de bringer en ny dimensjon inn i familiemarkedet med sportslig framtoning som skjuler ekstra plass, må de regne med en tøff kamp. Hadeland tok utfordringen og arrangerte kamp.

I det blå hjørnet står S-Max - en splitter ny familiebil med mulighet for sju seter, og med plass og priser som kan skremme vannet av konkurrentene. I det røde hjørnet står en feriesliten og sommervarm småbarnsfamilie.

Kampen skal avgjøres i løpet av tre runder. Første runde innebærer mil etter mil på motor- og landeveg i stekende sol. Andre runde innebærer harryhandel i Strømstad, med innlagt millimeterpresisjon og lukeparkering i en glohet "søreuropeisk" by stappfull av gale nordmenn. Tredje og siste runde går til IKEA, der både familiens tålmodighet og bilens lasteegenskaper skal settes på beinharde tester. Kommer S-Max fra dette med så mye som æren i behold, er den sikret en plass på pallen når landets barnefamilier skal kjøpe ny bil.

Må det se ut som om hele fotballaget er på vei til turnering i Danmark hver gang det skal handles melk og brød på butikken?

Svaret er heldigvis nei, og nye Ford S-Max er en helt ny bil for deg som trenger mer plass enn det den gamle stasjonsvogna kan tilby. Den er produsert side om side med den store fleksibilen Ford Galaxy, men er lavere og har fått et mer sportslig preg. Utseendemessig er den sammenliknbar med tradisjonelle familiestasjonsvogner, men innvendig åpner mulighetene seg i form av en fleksibel seteløsning med inntil sju sitteplasser.

Utgangspunktet er fem seter og et enormt bagasjerom på hele 1.051 liter. For noen tusenlapper ekstra får du to ekstra seter. Disse kan i likhet med de tre setene i raden foran, slås helt ned slik at du får et flatt lasterom. Med alle setene oppe skrumper bagasjerommet til 285 liter. Du får altså med fotballaget på tur, men all bagasje, bortsett ifra fotballsko, toalettmappe og kredittkort, må være igjen hjemme.

Selv om du ikke er del av et fotballag, er det fornuftig å kjøpe bilen med sju seter. De tre ordinære baksetene ser ut, er like gode som, og fungerer nemlig slik forsetene gjør. Du kan justere ryggvinkel, og du kan flytte setene fram og tilbake. I tillegg kan de altså legges helt ned i gulvet. Nesten uansett hvordan bagasjen ser ut, enten det er en ny sykkel eller et oppblåsbart hoppeslott, kan du tilpasse bilen til å ha plass ved å legge ned og skyve på utvalgte seter. Dette er ingen revolusjon i bilverden, men det fungerer utmerket fortsatt, og Ford har brukt oppskriften effektivt og smart.

Trenger du plutselig en dag en varebil, legger du ned alle de fem baksetene. Som toseter får du med deg ikke mindre enn to kubikk.

Første runde

Vi ruller ut fra Hadeland. Ungene i baksetet er overraskende fornøyde, til tross for at vi er tidlig på'n. De sitter høyt, har god utsikt, og beinplassen er gedigen. Vi i forsetene blir raskt enige om å være uenige om temperaturen. Heldigvis har klimaanlegget to soner som gjør oss begge fornøyd. Sitter godt, gjør vi også. Innstillingsmulighetene er sjenerøse. Fruen prøver setevarmen. Den kan justeres i fem trinn og virker lynkjapt - perfekt for kalde vinterrumper. Eneste skår i gleden er at det i vår testbil er noe feil med det innvendige speilet. Det kan ikke justeres særlig, og jeg får bare med meg halvparten av det som skjer bak bilen.

S-Max har kjøreegenskaper som er både klasseledende og kjempemorsomme. Den er herlig svingvillig, og til tross for at vi har stor bil, virker det ikke slik. Støynivået er behagelig lavt, og dieselmotoren på 125 hestekrefter er råsterk i arbeidsregisteret du bruker mest.

Dessverre dukker en vibrasjon fra motoren opp, også den i arbeidsregisteret du bruker mest. Vibrasjonen, som følelses og høres ut som om du kjører over perforerte kantlinjer, oppstår rundt 2.000 omdreininger. Det er turtallet du bruker i femtegir i 80 kilometer i timen, og 90 kilometer i timen i sjettegir. Slik skal det vel ikke være?

Første runde går til S-Max, til tross for visse svakhetstegn i kvaliteten.

Andre runde

Vel framme i Strømstad manøvrerer vi oss gjennom nærmest stillestående harrytrafikk. Parkeringsplasser er mangelvare. Heldigvis er S-Max lett å holde oversikten over, og til tross for at det er en romslig bil, er det ikke vanskelig å lose den inn på den siste gjenværende, og smale, plassen på brygga.

Siden vi ikke har behov for det sjette og sjuende setet, legger vi dem ned i gulvet. Da er bagasjerommet overdådig. Det svelger unna poser med smågodt, kjøtt, flesk og ost i en slik hastighet at det holder for de fleste. Selv med de obligatoriske brusboksbrettene på plass har vi ennå ikke begynt å stable i høyden, til tross for at vogna og stellebagen til minstemann allerede tar opp litt plass der.

I det vi vender nesa mot gamlelandet og mer svenskehandel på IKEA, noterer jeg at forbruket av diesel ligger på akkurat halvliteren. Det er ikke verst for en bil på drøyt 1.700 kilo, pluss passasjerer og bagasje.

Igjen blir vi skeptisk til kvalitetsnivået på interiøret. Testbilen har bare gått 4.500 kilometer, men interiøret ser ut som om det har gått mye lenger. Vi oppdager at låsen til oppbevaringsrommet mellom forsetene er knekt. Dermed greier vi ikke å åpne det ene av de to rommene her. Det er mer plast som har fått gjennomgå. Et sidepanel ved passasjersetet har sklidd fra hverandre. Generelt synes det som om materialkvaliteten og løsningene er noe billigere enn vi burde kunne forvente.

Svakhetstegnene er altså flere, men S-Max overbeviser fortsatt med sine fortreffelige egenskaper. Dermed går nok en runde til S-Max, men den i utgangspunktet hardeste runden gjenstår.

Kort tredje runde

Vi har passert barne-TV-tid, og det nærmer seg leggetid når vi svinger inn hos møbelgiganten med de hardeste gulvene, den lengste veien gjennom hyllene, og den høyeste ansamlingen frustrerte fruer, menn og barn. Dette tærer på humøret, og snart tærer det også på lommeboka. Som vanlig havner det mer i handlevogna enn planlagt, så utfordringen for S-Max vokser. Runden blir likevel udramatisk vunnet av S-Max, tett på teknisk knockout. Den tåler og har plass til mer - mye mer.

Konkurrentene

S-MAX leveres med fem motoralternativer. De tre dieselmotorene har 105, 125 og 140 hestekrefter. Dieselminstemann er ikke klar ennå, så Ford gir deg like godt 125-hesteren til 105-hesters pris. Det er tusenvis av kroner spart. Den folkelige bensinmotoren på to liter har 145 hestekrefter. Rosinen i pølsa er at bilen også kan leveres med motoren fra verstingen Focus ST220. Da snakker vi om turbo, 220 hestekrefter og fem sylindere. Den leveres bare i kombinasjon med utstyrsnivå Titanium, og prisen har bikket en halv million. Det hyggelige er at du kan spare 150.000 kroner på å velge vår testbil, også den en Titanium, med en 1,8 liters diesel med 125 hestekrefter.

Med litt ekstra utstyr har testbilen fått en pris på akkurat 400.000 kroner. Det inkluderer panorama glasstak, de to ekstra baksetene, elektrisk styrt forsete, solskjerming i baksete, avgifter og komplette vinterhjul. Med slik pris, utstyr, motor, og ikke minst plass, er den et meget interessant alternativ til tradisjonelle familiestasjonsvogner. I fleksibilitet er den også en interessant konkurrent til biler som Volkswagen Touran, Opel Zafira og Toyota Verso. Fords trumfkortet er i alle disse sammenlikninger ekstra plass.

Nærmeste konkurrenter for S-MAX er i konsept Mitsubishi Grandis, Peugeot 807 og Citroën C8. Prisen er om lag den samme., men ingen av disse bilene ser så sporty ut og er så god og morsom å kjøre som S-MAX.

Konklusjon

S-Max framstår som det mest sportslige alternativet for deg som trenger mye plass, men ikke vil vise det. Den er en glede å kjøre, og det er deilig å kunne boltre seg i plass.

Vår testbil kan være et røft behandlet mandagseksemplar, men uansett må S-Max finne seg i å få et stort spørsmålstegn plassert ved siden av kvalitet i konklusjonen.