Derfor smakte OL-sølvet i Beijing torsdag så ubeskrivelig godt.

– Denne sølvmedaljen er mer emosjonell enn den jeg tok i Sydney, på grunn av alt vi har vært gjennom de åtte siste årene, fastslo Kjersti Tysse Plätzer etter å ha gått inn til OL-sølv og nordisk rekord på 1.27,07 på 20-kilometeren i Beijing.

For det har langt fra gått på skinner for den 36 år gamle tobarnsmoren siden karrierens foreløpige høydepunkt i Australia.

Hjerneblødning

Under verdensmesterskapet i Edmonton i Canada året etter, ble ektemann og trener Stephan Plätzer kjørt til sykehus i all hast etter en joggetur. Han pådro seg hjerneblødning på morgenen før Kjersti skulle konkurrere. Tysse Plätzer ble disket i konkurransen, slik hun også ble det under EM i München i 2002 og VM i Paris i 2003.

Foran OL i Aten i 2004 slet Kjersti med ryggproblemer, og endte som nummer 12 i lekene.

Året etter tok hun pause fra alle konkurranser, da sønnen Sebastian (oppkalt etter en ikke ukjent mellomdistanseløper med etternavnet Coe), ble født.

To fjerdeplasser

I EM i Gøteborg året etter var hun tilbake på en 4. plass, også da etter å ha slitt med store ryggproblemer. Tysse Plätzer måtte ta en åtte uker lang pause for å få orden på skadene.

Under VM i Osaka i fjor tok hun en ny fjerdeplass, men 36-åringen kjente fortsatt problemene i ryggen.

På vei til et stevne i Portugal på senhøsten slo ryggen seg fullstendig vrang. Smertene strålte ned i begge beina, og Kjersti returnerte straks til Norge for undersøkelser.

MR-bildene viste en prolaps i nedre del av ryggen.

– Prolapsen forklarer også alle problemene Kjersti har hatt med hamstringen siden 2004, sier Stephan Plätzer.

Operert i det skjulte

I det skjulte for norske medier ble Tysse Plätzer operert på en klinikk 19. oktober i fjor. Deretter fulgte to måneder med alternativ trening, før Kjersti igjen kunne trene for fullt.

– Uten den operasjonen ville jeg aldri stått her på seierspallen i dag, sier Kjersti Tysse Plätzer.

Ektemann Stehpan mener også at to måneder uten «vanlig» trening kan ha gjort underverker for Kjerstis evne til å prestere i år.

Har gått taktisk

Tidligere denne sesongen har Kjersti hevdet seg helt i toppen i alle konkurranser hun har deltatt i. Likevel sier hun at torsdagens kjempeløp i Beijing er det første hvor hun har gått for fullt denne sesongen.

– I de andre løpene har det vært masse taktikk ute og gått. Derfor var det herlig å kjenne at det bare var å gå og gå og gå i dag, smilte hun etter sølvløpet.

Målsettingen før start var klar: Medalje.

– Jeg er lei av 4. plasser, sier bergenseren, som fikk et herlig gjensyn med barna Kiara (11 i oktober) og Sebastian (3) utenfor Fugleredet et par timer etter løpet.

Gjensynsglede

Barna har ikke sett mamma og pappa siden 8. august, og satte tydelig pris på gjensynet.

– Men de sendte meg tekstmelding i går og fortalte at de hadde det bra. De er med mormor og morfar, og kunne fortelle om McDonalds-mat til frokost, lunsj og middag, ler Tysse Plätzer.

Selv om Kjersti og Stephan er mye på reisefot, er som regel familien samlet.

– Vi forsøker å med barna på alle de lange samlingene, som gjerne strekker seg over fire uker. I vinter gikk Kiara på en lokal skole under treningsleiren i USA, og snakket engelsk da vi kom tilbake, forteller 36-åringen.

På konkurranser og kortere treningsopphold er imidlertid barna hjemme hos Kjerstis foreldre.

– Derfor skal familien, støtteapparatet og Olympiatoppen ha sin del av denne medaljen, fastslår OL-sølvmedaljevinneren.

Sjekket pulsklokka

Hun skjønte tidlig at hun gikk mot norgesrekord i høljregnet i Beijing torsdag.

– Jeg sjekket pulsklokka etter tre kilometer, og så at farten var svært høy. Deretter torde jeg ikke se mer på klokka, jeg var redd for å bli distrahert av den høye pulsen, forteller Kjersti.

Hun lå lenge og kjempet om bronsemedaljen med Elisa Rigaudo fra Italia, men da hviterussiske Ryta Turava på andreplass begynte å kaste opp, rykket Kjersti fram i medaljekampen. Halvannen kilometer fra mål fikk hun en luke på den italienske jenta, men sikker på medalje var hun ikke før det var 50 meter igjen av 20-kilometeren.

Følte seg som vinner

Etter målgang var Kjersti Tysse Plätzer klar på at hun følte seg som en vinner.

– Russeren (Olga Kaniskina) er det ikke noe å gjøre med. Derfor er denne medaljen som gull for meg, understreket hun, men erkjenner at de seks siste kilometerne var knalltøffe.

– Ikke minst mentalt røynet det kraftig på mot slutten, sier hun, og innrømmer at hun gikk «litt over kanten» gjennom hele løpet.

Etter å ha levert de nødvendige dråpene på dopingtesten, var Kjersti totalt utkjørt, men inderlig glad over å ha nådd målet hun har kjempet mot så lenge.

VM neste?

– Jeg tror vi har opplevd ting andre ikke opplever gjennom et helt liv, sier Stephan Plätzer, og tenker på både sin egen sykdom og konas skadeproblemer.

Nå er det glemt. Kjersti er i mål.

Men neppe for godt. For neste år er det VM i Stephans hjemland... (ANB)