– EM og VM er kjent for å være hardere og har et tøffere kampprogram enn OL, men alle jeg har snakket med som har vært med sier at OL er den største opplevelsen. Så jeg har fryktelig lyst til å oppleve det, sier Gro Hammerseng (28).

NTB møter henne hjemme i et solfylt Ikast, og landslagskapteinen blir rent drømmende i blikket når vi begynner å snakke om OL.

– Bare det å delta er noe jeg kommer til å huske for resten av livet, men når jeg først er med, har jeg selvfølgelig også veldig lyst til å vinne, sier hun.

Eksamen

Håndballandslaget møtes i Sandefjord onsdag, men både Gro og samboer Katja Nyberg tar en kort håndballpause etter et svært hektisk kampprogram, og dropper samlingen i Sandefjord. Gro skal ta to hjemmeeksamener i journalistikk, og prioriterer det.

Men allerede 6. juni er det ny landslagssamling igjen – denne gang på Lanzarote. Så går det slag i slag fram til OL. Det blir ikke mye tid til sommerferie. Fra landslaget møtes til samling i Spania 6. juni til OL er over, har de vært samlet i 60 døgn.

Er Gro redd det blir så mye håndball at hun kan gå lei?

– Nei, jeg blir ikke lei. Jeg har så veldig lyst til å oppleve et OL, så jeg har ikke noe problem å motivere meg. En annen ting er at kroppen kan komme til å si ifra. Skrekken er selvfølgelig en skade før OL, men det kan jeg ikke gå og tenke på, sier Gro.

Få rolige dager

Både hun og Katja har vært hardt rammet av skader før og under tidligere mesterskap. Gro har slitt med et vondt kne etter en korsbåndskade.

– Det har nok vært uker der det har blitt lite håndballtrening og desto flere timer på sykkel, som jo er langt mindre belastende for kneet. Jeg har kjøpt meg en spinningsykkel jeg har foran TV-en, sier Gro.

Hvor mye hun trener er avhengig av kampprogrammet

– Jeg burde nok bli flinkere til å ta det med ro en dag, men er det en dag jeg ikke har trent, har jeg det ikke helt godt når jeg legger meg om kvelden.

– Dårlig samvittighet?

– Ja, det kan du godt kalle det. Enda jeg vet at jeg egentlig bør ha noen treningsfrie dager, det er enda viktigere nå som jeg er blitt eldre og har holdt på så lenge.

Privilegert

Det er ikke mye norsk publikum får se av Norges to beste håndballspillere. Det er fem år siden Gro forlot Gjøvik til fordel for Ikast-Bording i Danmark, og både hun og Katja har to år igjen av kontrakten med Ikast. Gro stortrives i Ikast, men hender det at hun har dårlig samvittighet for å ha sviktet den norske toppserien?

– Det er klart at den norske serien hadde blitt styrket dersom vi som spiller i Danmark hadde kommet hjem, men dårlig samvittighet har jeg ikke. Jeg tenker ofte på hvor privilegert jeg er. Jeg er i en seriøs klubb i kanskje verdens beste kvinneliga, og når jeg har fått mulighet til å leve det livet jeg gjør her nede, så hadde jeg vært dum dersom jeg hadde takket nei til det. (ANB-NTB)