Lørdag 12. mai ble det brudd i jordbruksforhandlingene, uten at det en gang var startet forhandlinger. Spriket mellom tilbud og krav ble for stort. Verken Norges Bondelag eller Norges Bonde- og småbrukarlag så noe grunnlag for å gå i forhandlinger med staten.

Skuffede bønder har landet over aksjonert for å vise sin frustrasjon. Det har vært en landsomfattende brødaksjon og ulike lokale aksjoner over hele landet.

Mandag var det stormønstring i Oslo. Sammen med godt over 2.000 yrkesfeller fra hele landet, aksjonerte rundt 30 lokale bønder mot statens tilbud i jordbruksforhandlingene.

Positiv mottakelse

Leder i Lunner bondelag, Andreas Høiby er en dreven tillitsvalgt i bondelaget og har også en periode bak seg om lokallagsleder på 1980-tallet. Han har vært med på aksjoner før.

– Men dette er den mest positive. Det er stor forskjell fra en del av det jeg har vært med på tidligere. Det var mye folk i gatene, og de fleste vinket og var blide og viste «tommel opp». Vi følte oss rett og slett velkommen blant folk i hovedstaden, sier Høiby.

Den lokale bondelagslederen mener folk flest skjønner hva det er bøndene aksjonere for.

– Det er bare Jens som ikke skjønner det, sparker han til statsministeren.

Traktor

Lokale bønder var også med i toget av traktorer som var en del av mønstringen.

– Vi fikk låne fem traktorer fra Hadeland maskindrift som holder til på Stovner. Da ble det ikke så langt å kjøre, sier Høiby.

Noen av aksjonens paroler var ganske slagferdige. «Regjeringen har det mest i kjeften – og gapet øker» og en plakat med bilde av Stoltenberg med en høne på hodet (se bildet) var noe av det som var å se i protesttoget i Oslo sentrum.

Frykt for framtida

Etter at landbruks- og matmeldingen ble lagt fram før jul, har det vært forventninger om et løft for landbruket.

– Der ble det signalisert at matproduksjonen i Norge skulle økes med 20 prosent. Da må det være noen som produserer den maten og kan leve av det. Mange har satt nødvendige investeringer på vent for å se hva som kom i landbruksmeldingen. Med de signalene som kommer nå, er det ingen som tør å investere flere millioner kroner i nye fjøs, ser Høiby.

– Mange driver i lokaler fra 1970-tallet. Det er ikke mulig å øke produksjonen av melk i gamle lokaler. Kapasiteten er sprengt. Vi er mange bønder som begynner å bli eldre. Dette er en kamp for neste generasjon. Vi kan slite på det vi har, men så er det game over, sier Karl Emil Grina.

– Nå må landbrukets organisasjoner gå i dialog med politikerne og snakke om hva vi vil med norsk landbruk, sier Høiby. De to bøndene påpeker at det vil bli store ringvirkninger på mange områder i samfunnet om landbrukets 45.000 årsverk forsvinner.