Det jobbes godt med bioenergi i flere departementer, men jeg skulle ønske at vi hadde en øverste leder som kunne inspirere og stimulere enda mer på hjemmebane og til bruk av bioenergi. Nå blir det rene ord for penga her, sa Energigårdens daglige leder da han åpnet gårsdagens samråd.

Blant gjestene på gården var olje- og energiminister Terje Riis-Johansen samt landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (begge fra Senterpartiet). Sistnevnte forstår kritikken fra Eid Hohle.

Jeg skjønner at bransjen synes det går for sakte, og jeg er enig i det. Jeg er også en av de utålmodige, noe jeg må være, og ville gjerne gått enda fortere fram. Men det er snakk om en stor omlegging som tar tid, og det må gjøres avveininger i en slik prosess, sa Brekk.

Både han og Riis-Johansen påpekte at det er gjort en god del de siste årene, men at de på langt nær er i mål.

Vi har lagt et godt grunnlag og er på veg. Men vi skal enda lenger, og kan ikke være fornøyde med dette. Det har vært mye kritikk mot rammebetingelsene for bioenergi, men vi ønsker helt klart å satse på det. Vi må bare prøve å forene ressursene og virkemidlene, sa Lars Peder Brekk.

Statsråden synes det er helt logisk å ha et slikt møte på Energigården i Brandbu.

Her er det veldig dyktige folk, med stor kompetanse på dette området, sa Brekk etter å ha prøvd vedforkleet fra Grinakervev som ministrene fikk av Erik Eid Hohle.

De er kjempefine. Hva heter veveriet? lurte Brekk.

Riis-Johansen virket også fornøyd med sitt forkle, og ble enda blidere da han hoppet inn i en traktor for å produsere litt flis. Noe han visstnok gjør hver gang han er på Energigården.

Traktorer og maskiner er det artigste han vet, humret Brekk.

Gårsdagens samråd samlet bortimot 20 ledende personer fra norske bioenergibedrifter og -institusjoner. De diskuterte blant annet bioenergiens rolle i energiforsyningen, klimapolitikken, næringsutvikling og samspillet mellom samfunnsaktørene og myndighetene.

Statsrådene vil bruke innspillene til den videre utformingen av myndighetenes strategi med mål om å doble dagens bioenergiproduksjon på 14 TWh innen 2020.

Vi trenger å få opp farta. København-forhandlingene viste at vi trenger å gjøre noe, mens vi venter på de internasjonale avtalene. Det står en varmereserve på 20 TWh ubrukt i norske skoger, og det tilsvarer åtte millioner panelovner. Samtidig har vi en knapphet på elkraft til oppvarming. Bioenergi må forankres i flere departementer, og jeg håper vi kan få spille inn korrekt informasjon til myndighetene, sa Erik Eid Hohle.

Situasjonen har vært preget av dårlige vilkår for bransjen, blant annet på grunn av lave priser på strøm og olje. Vi har hatt billig strøm fra vannkraft i all tid, og det å snu holdningene til folk flest for å akseptere dyrere energi det tar tid. Men bioenergi vil og må være et av de sentrale tiltakene for å redusere utslippene, og markedssituasjonen og etterspørselen vil endre seg betydelig i årene framover. I landbruket har det vært stor utvikling, men potensialet er fortsatt enormt, mener Lars Peder Brekk.