Hadeland snakker Mari Aftret Mørtvedt en halvtime etter at hennes 24 timer som uteligger er over. Hun er trøtt og sliten. Det er et hardt liv.

Går rett forbi

- Jeg har levd hans liv, bortsett fra å sette heroin, sier Mørtvedt, som var på oppdrag for radiokanalen P4 disse 24 timene.

Hun synes det var spesielt sterkt å være til stede da Kjell satt ei sprøyte heroin.

- Han drømmer om å bli nykter og hjelpe HIV-syke barn i Afrika, forteller radioreporteren fra Vestre Gran.

Selv fikk hun oppleve mange sider av uteliggertilværelsen. Blant annet som tigger på Karl Johans gate.

- Jeg var tigger i en og en halv time. Da hadde jeg ikke noe radioutstyr på meg, så ingen kunne kjenne meg igjen. Det var utrolig kaldt, forklarer Mørtvedt, som hadde på kjeledress og satt på ei papp-plate på bakken.

Hun oppdaget også at et vennlig smil ikke rakk like langt som tigger, som det gjør i hverdagen.

Folk går rett forbi deg de ser deg ikke, forteller hun.

Kjell lånte bort teppe

De siste dagers kulde har vært en stor utfordring for de hjemløse. 45 år gamle Kjell og de andre har trukket inn i parkeringshus og vekterne har vært snille og latt dem få bli inne i kulda.

Natt til fredag var det heldigvis bare minus seks-sju grader, og Kjell og Mari sov ute i sovepose.

- Vi sov ved en varmevifte som slipper ut luft fra Nationaltheatret. Ifølge Kjell den varmeste plassen ute i Oslo om vinteren. Jeg fikk låne pleddet hans også. «Du får låne det her, du som er dame», sa han. Utrolig søtt, synes Mørtvedt.

Urin og sprøyter

Hun fikk rundt fire timer søvn den natten. Kanskje ikke den beste søvnen, men hun sov.

- Jeg våknet jo når andre uteliggere kom for å legge seg. Rundt meg luktet det urin og det var sprøyter over alt.

- Det er et tøft liv. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg vet jo at jeg kan gå hjem og legge meg i min egen seng. Det var tøft å gå fra ham, innrømmer reporteren.

Mari Aftrert Mørtvedt var ute fra torsdag morgen klokka 9 til fredag klokka 9, sammen med Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.