Å pynte på både sannhet og virkelighet fører svært sjelden noe særlig positivt med seg. De som likevel prøver, finner ofte ut det den smertefulle vegen. Sannheten kommer nesten alltid for en dag, og da står du igjen som løgner, og med betydelig tapt anseelse.

Hva om du ringer jobben for å fortelle at du er syk og må være hjemme en dag eller to, selv om du faktisk ikke er syk? Kanskje trenger du å få huset i orden før konfirmasjonen neste helg? Rykter løper raskt, og det kan snart hende at sjefen er fullt klar over hvorfor du er borte. Problemet er ikke nødvendigvis at du var borte, men at du løy. For alt du vet kan det hende sjefen hadde gitt deg muligheten til å ta fri om du hadde spurt.

Det går an å ta utdannelse innen kriseinformasjon. Det første du da lærer er at det er hvordan du takler, og kommer deg ut av krisen som betyr noe, ikke hva selve krisen er. Det finnes utallige eksempler på at krisen var til å leve med, mens krisehåndteringen fører til katastrofe. Er det noe kriseinformatører lærer, så er det at all informasjon må være sann.

Olje- og energiminister Åslaug Haga har rotet seg inn i et nett av utfordringer knyttet til engasjementet av partifelle Eli Arnstad. Det som startet med fokus på lønn og arbeidstid for Arnstad, har utviklet seg til å handle om Hagas troverdighet. Haga har nemlig ikke vært åpen på hvordan Arnstad ble ansatt. Hagas hukommelse har kommet og gått. Redegjørelser har vært ulne, og altfor runde formuleringer demper ikke nysgjerrigheten til opposisjonen.

Det er ikke lenge siden Manuela Ramin-Osmundsen måtte gå av som likestillingsminister, og nå kan Haga komme i samme uføret. Begge har gjort noe uklokt. Mens Haga ikke husker, valgte Ramin-Osmundsen å ljuge, selv for statsministeren. Haga behøver ikke gå, bare hun nå legger alle kort på bordet. Ramin-Osmundsen måtte gå, ikke på grunn av den opprinnelige saken, men fordi hun løy.

Det enkleste er å forholde seg til sannheten. Da slipper du å huske og koordinere løgner. Det kan være tøft å innrømme virkeligheten, men det er langt vanskeligere å måtte innrømme løgn. Det er også langt lettere å få tilgivelse når du innrømmer feil. Det er menneskelig å feile, og statsråder er også mennesker.