Det er nesten utrolig at bilprodusentene greier å lage så mange, og så forskjellige, versjoner av samme konsept. Oppskriften er enkel og solid; terrenggående minilastebil med personbilambisjoner, eller pickup, for å bruke bilspråket. Dette er gardsbilen framfor noen, men den velges også av andre som trenger en robust arbeidsbil.

Forskjellige, ja... Mitsubishi sin L200 har satt ny standard for design, og er rett og slett lekker. Toyotas Hilux er konservativ og bunnsolid. Nissan Navara er tøffingen med den største motoren. Dagens testdoning, nye Mazda BT-50 er, ja hva skal jeg si... Den er som en staut odelsgutt.

Nå er det sikkert politisk ukorrekt å snakke om odelsgutt, for selvsagt kan det være jenter som tar over som driver av gården hjemme. Likevel er det noe med odelsgutter. Du kan nesten kjenne dem igjen på gata. De er litt krummere i ryggen, og mye breiere over skuldrene enn sine jevnaldrende kamerater. De bør ikke være førstevalget om du vil måle dine krefter. Det er litt sånn Mazda BT-50 er også - sterk og grov.

Forskjellige, ja. Jeg har hatt æren å overvære en fest i Norges Bygdeungdomslag, der odelsgutter og odelsjenter var kledd i sine fineste stusser. Utpå kvelden var dansegulvet ryddet, og swingmusikken fylte lokalet. En røslig kar fra Jæren skrittet over dansegulvet i passgang. Han var foroverlent, som om han kjempet i sterk motvind, som en forvridd fjellbjørk. Fra motsatt ende kom en like målbevisst kar. Han var mer av den elegante typen.

Snart var gulvet fullt av dansende par. Om jeg var dansedommer ville jeg sagt at det var de som vant på stil, og de som vant på sjarmen. Den elegante herremannen førte sin partner som om han var mo i knærne. Fjellbjørka var annerledes. Knærne var stive, og overkroppen ville danse mer enn beina kunne takle. Om stilen var falmet, var smilet bredt.

Å kjøre bil gjennom tette svingkombinasjoner er også dans. Det handler om vektforflytning, linjevalg og balanse. Mazda BT-50 er ingen stildanser, men den har god balanse. Litt stivere i beina er den enn sine konkurrenter, men som "fjellbjørka" er den ikke. Faktisk er den lett å bli vant til, og lett å like.

Stivhet har sine fordeler, om ikke på dansegulvet, så i alle fall i bilverden. I Mazdas pickup kan du laste mer enn ett tonn, og det er mer enn det konkurrentene kan takle. Da kan du kanskje leve med at den er litt stivere i "knea"?

Med 143 hestekrefter under panseret har den også kraft nok til å ta lasset uanstrengt opp Lygnabakkene. Den trekker kraftfullt fra lavt turtall, og kreftene gir seg seint.

Mazda BT-50 leveres, som sine konkurrenter, i flere karosserivarianter. Mazda har tre alternativer. Regular Cab har større lasteplan, men liten bagasjeplass under tak. Freestyle Cab, som vår testbil er, har litt mindre lasteplan, men mye bedre plass inne i kupeen til både folk og bagasje. Den har også smarte "selvmordsdører", altså dører som åpner motsatt veg av tradisjonelle dører, bak de vanlige dørene. Det gjør at atkomsten til bagasjeplassen bli lett. Siste variant, Double Cab, har fire ordinære fører, enda større kupé, og enda mindre lasteplan.

Ut over dette er variantene like i forhold til motor og drivverk. Du kan velge mellom to- og firehjulstrekk, høy- og lavgirserie. Du har fjernbetjent låsesystem for frihjulsnav som sikrer bedre drivstofføkonomi, og differensialsperre. Dermed skulle framkommeligheten være sikret, uavhengig av karosserivariant.

Utstyrsnivået varier noe avhengig av modell, der Regular er nøkternt utstyrt, Freestyle har mulighet for både Comfort- og Exclusive-utrustning. Double Cab leveres bare med øverste utstyrsnivå. Sistnevnte betyr fjernstyrt sentrallås, flere kollisjonsputer, krompynt, stigtrinn, aluminiumsfelger og større stereoanlegg.

Prisnivået spenner fra 247 til 291 tusen kroner. Er du i den situasjon at du får trukket fra momsen, er den omkring 40.000 kroner.

Det er ikke bare i konstruksjonen Mazda virker røffere enn sine konkurrenter. Også interiøret bærer preg av å sette funksjon foran form. Mens enkelte av konkurrentene vil nærme seg SUV-kollegene i personbilaktig stil, er Mazda mer konservativ. Det er ikke noe galt med det, i alle fall ikke i en arbeidsbil. Er du derimot av typen som liker å pynte bilen med veltebøyler og kufanger i glinsende krom, som styrer utenfor alle sølepytter, og som helst kjører bilen til døra når det er finstussgalla, ja så blir det litt kræsj.

Velger du Mazda BT-50, så er det ikke først og fremst på grunn av utseendet. Den store fordelen til BT-50 er motor og lasteevne.

Så da spørs det da, om odelsgutten velger "odelsgutten" BT-50 når han skal kjøpe gardsbil. Svaret på det vil si noe om det er fornuft eller følelser som får det endelige ordet.