GRAN: Anne Tingelstad og Mikael Wøien var på veg til hytta i Imsdalen en sen kveld da en bjørn plutselig løp over vegen foran bilen.

– Det var utrolig spesielt. Jeg har aldri sett bjørn før, sier Anne.

– Nå har vel bjørnen sett oss oftere enn vi har sett ham, legger Mikael til.

– Jeg håper da ikke det, sier Anne.

I den siste rovdyrsmeldingen er det lagt opp til at det skal være 15 bjørneynglinger i året. Da må en ha 30 binner og dertil hannbjørner.

– Og når du tenker på at en bjørn går fem mil i døgnet, så dekker den et stort område. Det var da bare rent tilfeldig at vi kom over den, sier Anne.

– Var det spesielt å treffe bjørnen?

– Ja. Jeg var glad for at jeg satt i bilen. Men den virket ikke så stor. Det var vel en blåbærbjørn, sier hun.

- Vi møtte en nabo som hadde sporet elg dagen etter. Men hunden hadde gått opp bjørnesporet i steden for. Han tok oss med langs sporet, og bjørnen hadde gått ved siden av inngjerdet dyr uten å ense dem, sier hun.

Til de møtte naboen, var ekteparet Wøien sikker på at ingen ville tro på deres møte med bjørnen. Men nå har de håndfast bevis.

– Da naboen tok oss med på sporet, kom vi over bjørnebæsj. Den tok vi med, forteller Anne. <B>– Var det morsomt å møte bjørn?

– Hvis noen spør meg hva jeg har gjort i sommer, så har jeg møtt bjørn. Så det var veldig spesielt, sier Anne Tingelstad Wøien.