BRANDBU: Fullsatte benkerader og spent forventing preget Nes kirke fredag kveld da kirkeklokkenes preludium fikk småsummingen til å forstumme, og Annbjørg Liens melankolske mollstemte feletoner lokket Sondre Bratland fram med Anders Hovdens tekst i folketona «Høyr kor kyrkjeklokka lokkar».

Gjennom en god times folkemusikkopplevelse tok de to profilerte musikerne forsamlingen med på småmuntre, kirkehistoriske glimt som verbalt bakteppe for sanger og slåttemusikk knyttet til kirken og kirkerommet.

I første omgang kunne det virke som om det vekslende samspillet av ord og toner søkte seg fram i kirkerommet for å få satt understrengene i sving hos tilhørerne. Mollstemte melodier skildret glede og sorg i kirkelig regi med vàre og varme toner i usøkt, profesjonell utforming,

Men først da danske Brorsons «Når mitt øye trett av møye» i durformet tonedrakt fra Setesdalen fylte kirkerommet, var det som om forløsningen kom. Derfra og ut var kontakten mellom tilhørerne og de to kunstnerne ladet av lyttende medskaping.

Og varmen i applausen steg for hvert bidrag, like fram til de avsluttende trampeklapp som ga publikum en ekstra «bonus» med den nydelige sangen «Gje meg handa di ven» med Bratlands tekst til en gammel, irsk folketone.

Lett selvironisk introduserte Bratland en av salmene med at den passet bra for «rusten mannsstemme og hardingfele». I teksten het det da også: «Gud hjelpe den som e gammal».

Og som vår fremste mannlige folkesanger gjennom mer enn en generasjon år, er det forståelig om Bratland kjenner på slitasje.

Men i samspill med Annbjørg Liens sterke tilstedeværelse var det lite å merke til mulig slitasje hos den folkekjære sangeren. Sammen skapte de to kunstnerne en formidling som ga tilhørerne «hjartefred og ro» som det het i den vakre avsluttende kveldsbønnen «Ner i vesten».

Annbjørg Lien takket da også publikum for «gode ansikter» som inspirerte og ga mye tilbake.

Dermed ble det en kveld med sterk formidling av to store kunstnere, og en avslutning på 275-årsjubileet som Nes kirkes menighet vanskelig kunne ønsket seg bedre.