– Fremdeles vegrer folk seg for å håndhilse på en hivpositiv, hevder Evy-Aina Røe, generalsekretær i interesseorganisasjonen HivNorge. Hun skulle ønske befolkningens holdninger til hiv og aids hadde utviklet seg i takt med den medisinske veksten.

– Nordmenn må begynne å skjønne at hvem som helst kan få hiv. Det er veldig skummelt å tenke at så lenge man ikke er homofil, prostituert eller sprøytenarkoman, så er man trygg, sier Røe.

Diskriminering

Generalsekretæren forteller at diskriminering av hivpositive er et stort problem. Et av HivNorges medlemmer har blitt nektet adgang til Rikshospitalets sykehotell, mens et annet har blitt bedt om å re opp sykesenga si selv. Flere har også blitt nektet tannlegebehandling.

– De diskriminerte orker ikke å klage på overtrampene, i frykt for å få oppmerksomhet rundt diagnosen, sier Røe, som mener diskrimineringen utelukkende skyldes mangel på kunnskap blant folk.

Usynlig diagnose

Det må da finnes noen holdninger som har endret seg?

– Nei. Dessverre, sier Røe bestemt.

Hun får støtte av styreleder i HivNorge, Per Miljeteig (61). Han fikk vite at han var hivpositiv i 1985.

– Folk har de samme fordommene i dag som på 1980-tallet, mener han.

Miljeteig kaller hiv for en usynlig diagnose, og mener uvitenhet blant folket er en viktig årsak til at så få hivsmittede er åpne om sykdommen sin.

– Kunnskapsmangel er rett og slett avgjørende for hvordan vi behandler hivpositive, samtykker Røe.

Hvordan holdningsendringene skal skje, har hun imidlertid ingen fasit på.

– Vi må starte med skolene. Dessuten må den heterofile befolkningen skjønne at kondomer eksisterer, avslutter HivNorge-lederen.

Fugle-smitte

Overlege Stig Frøland ved Rikshospitalet er landets fremste hivekspert. Han har fulgt utviklingen siden begynnelsen av 1980-tallet, og er uenig i at holdningene ikke har endret seg.

– Kunnskapen er i dag uten tvil mye større blant de fleste aldersgrupper i Norge.

Han mener uforstand og smittefrykt preget de første årene etter oppdagelsen av hiv og aids. Overlegen ble nedringt av mennesker som hadde alle mulige merkelige spørsmål om sykdommen:

– En gang ringte en dame som hadde hørt at det var så mange svaler i Afrika. Hun spurte meg helt seriøst om hivsmitten derfor kunne drysse ned fra svalene som fløy over gården hennes, forteller Frøland.

– Jeg er klar over at det fortsatt er mennesker som har noe diskriminerende holdninger til hivpasienter. Men i stedet for å snakke om stigmatiseringen, synes jeg man burde fokusere på fremskrittene. Det er noe helt annet å være hivsmittet i dag enn for 25 år siden. (ANB-NTB)