Det fastslår den medisinske ekspertgruppa som har gransket saken.

– Det er ikke mulig å påvise at overhyppigheten av kreft skyldes arbeidsmiljøet. Vi har ikke funnet informasjon som gjør det mulig å knytte årsaksfaktorer til denne overhyppigheten, sier lederen av ekspertgruppa, divisjonsdirektør Erik Dybing ved Folkehelseinstituttet.

Men Dybing kan heller ikke utelukke at overhyppigheten skyldes arbeidsforholdene, som var dårlige - særlig på 1960-tallet, eller at det er forhold utenfor laboratoriene eller tilfeldigheter som gjør at man finner overhyppigheten.

Åtte ganger normalen

Overhyppigheten av hematologisk kreft (blodkreft) gjelder bare den gruppen som i sin tid tok grunnkurs i organisk kjemi og som siden fortsatte med doktorgradsstudier og ble ansatt ved Rosenborg-laboratoriene. Det går det fram av ekspertgruppens rapport som ble overrakt statsråd Tora Aasland (SV) i Kunnskapsdepartementet fredag.

Tallene i rapporten viser at hyppigheten av hematologisk kreft blant personer med lang tids tilknytning til Rosenborg-laboratoriene er åtte ganger så stor som normalt. Av en gruppe på 156 personer fant man fire tilfeller, mens det normale skulle ha vært 0,5 tilfeller.

Det er ikke funnet høyere risiko for kreft for personer som jobbet tidlig i den undersøkte perioden, enn for personer som jobbet sent i perioden da arbeidsforholdene og holdningen til farlige stoffet var blitt bedre. Og det er heller ikke fastslått noen generelt høyere kreftrisiko for personer som har drevet med biologi og botanikk, viser den endelige rapporten fra ekspertgruppa.

Farlige stoffer

Ifølge Dybing har undersøkelsen omfattet i alt vel 8.100 personer, og antallet personer er utvidet i forhold til de granskingene som er gjort tidligere, blant annet i den foreløpige vurderingen fra ekspertgruppa i juni i fjor.

I forbindelse med saken om Rosenborg-laboratoriene har det flere ganger vært nevnt at eksponering for farlige kjemiske stoffer som bensén kunne utgjøre økt risiko for kreft. Ekspertgruppen har ikke klart å knytte noen forbindelse mellom farlige stoffer og krefthyppighet, eller stråling og krefthyppighet. Dybing sier at lang tids påvirkning fra bensén likevel kan ha hatt en viss betydning.

Sluttrapporten fra ekspertgruppen viser at bruken og holdningen til kjemikalier ved Universitetet i Trondheim ikke har skilt seg fra universitetene i Oslo og Bergen.

Erstatningene

Statsråd Tora Aasland sier at det i forbindelse med kreftsaken i Trondheim er inngått åtte forlik om erstatning med berørte personer. Tall fra departementet viser erstatningssummene varier mellom 442.000 og 13 millioner kroner, og de er gitt i tidsrommet 1999 til 2008.

Om erstatningene er utbetalt bare til personer som har vært i risikogruppen ved Rosenborg-laboratoriene, kan ikke Aasland svare på. Det er ett av spørsmålene departementet vil se nærmere på under gjennomgangen av rapporten. Det gjelder også de erstatningssakene som er stilt i bero i påvente av granskingen fra den medisinske ekspertgruppen. (ANB-NTB)