Tekst- og skriveforsker Norunn Askeland har gransket de nye lesebøkene som er laget for ungdomsskolen etter Kunnskapsløftet, og resultatet er at nynorsk stadig taper terreng i forhold til bokmål.

– Forlag og lærebokforfattarar har ikkje klare retningslinjer å halde seg til i spørsmålet om fordeling av bokmål og nynorsk i lesebøker i norskfaget. Samstundes tek dei lite omsyn til det som står i opplæringslova om at lesebøker skal ha nok tekst på begge målformer til at elevane lærer både bokmål og nynorsk. Ansvaret for denne situasjonen ligg i Kunnskapsdepartementet, sier Askeland, førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Vestfold, ifølge Språkrådet.

Språkrådet ser alvorlig på utviklingen.

– Enkelte norsklesebøker har no berre ein tredel så mykje nynorsktekst som det utdanningsstyresmaktene tidlegare meinte måtte til for å lære å lese og skrive nynorsk. Granskinga tyder på at alle elevar, anten dei har nynorsk som sidemål eller hovudmål, får mindre høve til å lese nynorsk enn det dei hadde før. Nynorskelevar blir presenterte for hovudmålet sitt som om det var eit sidemål. Det er alvorleg, sier Sigfrid Tvitekkja, fagkoordinator i Språkrådet.

Fram til 2000 var kravet at det skulle være 33,3 prosent nynorsktekst i lesebøker for elever med bokmål som hovedspråk. De nye bøkene som nå brukes har et gjennomsnitt på 15,4 prosent nynorsktekst.

Undersøkelsen ble publisert i «Klamme former og sær skriving? Språklege rettar, sidemål og rettskriving i ein ny skulealder». (ANB)