– Tiden barna er på asylmottak må ned. De må få komme i gang med livene sine.

Det sier psykiater Aina Waage som har lang erfaring med behandling av barn og unge som er flyktninger eller asylsøkere. Hun har vært med på å utarbeide en statusrapport om helsetilstanden til ikke-vestlige innvandrere for Legeforeningen. Rapporten legges fram på Legeforeningens årsmøte som begynner i Oslo i dag.

En gjennomgang av eksisterende internasjonale studier viser at mellom 50 og 80 prosent av flyktningbarna fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse to år etter at familien flyktet. Selv etter 12 år har mange av barna problemer. I rapporten heter det at funnene er i samsvar med undersøkelser gjort i Norge.

En studie utført ved Barne- og ungdomspsykiatrisk-etat i Stavanger viser at flyktningbarn har alle spektre av psykiske lidelser, som depresjoner, angst og psykoser.

Går alene

Rapporten viser at helsetjenesten ofte ikke greier å fange opp disse barna både på grunn av språkproblemer, og fordi de ikke oppsøker lege i samme grad som norske barn. Mange blir gående alene med sine problemer inntil de har blitt enda verre.

– Disse barna har opplevd grusomme ting i hjemlandet, forteller Aina Waage på telefon fra Stavanger til Dagsavisen. Hun er kortfattet for på kontoret hennes sitter et flyktningbarn med tolk og venter.

– Ofte har disse barna vært på flukt i lengre tid, sett venner eller familie bli drept eller spist av ville dyr. Noen ganger kommer de alene. Andre ganger har de mistet foreldrene som beskyttelsespersoner, fordi foreldrene selv er traumatisert. De greier ikke å ta vare på barna sine. Foreldrene strever ofte med egne problemer og barna føler seg ekstra ubeskyttet og ensomme.

Under utvikling

Waage påpeker at vanlige unge kan synes det er vanskelig å tre inn i puberteten.

– Både hjerne og kropp er i en utviklingsfase. Hvis de da har oppvekstmiljø preget av frykt kan det sette varige spor, sier hun.

Psykiateren mener at det viktigste norske myndigheter kan gjøre for flyktning- og asylsøkerbarna er å få ventetiden ved asylmottakene ned.

– Når ventetiden for behandling av asylsøknader er så lang, får ikke familien etablert seg. Og når hele familien ikke får kommet i gang med livene sine går det ikke minst utover barna.

– Det er viktig å bygge ut tilbudet om terapi. Men det er det nest viktigste. Det viktigste er at familien får trygghet rundt seg og normalisert livene sine. Da kan barna komme i gang med lek, skolegang og føle tilhørighet.

Fosterhjem

– For unge som kommer alene er det viktig at de raskt kommer i fosterhjem slik at de får voksne de kan knytte seg til og som gir dem omsorg, sier Aina Waage.

Legeforeningen skriver i sin rapport at innvandrer og flyktningungdom med ikke-vestlig bakgrunn har høyere risiko for mentale lidelser enn norsk ungdom. Det er store variasjoner mellom folkegruppene. Ensomhet er en viktig risikofaktor, heter det. (ANB)