– Norge er blitt et av de største mottaksland for bilateral bistand. Det er skuffende, men ikke overraskende at regjeringen bruker bokholderkved for å skape inntrykk av at bistanden økes. Isteden gjør regjeringen Norge til et av de to-tre største mottakslandene for bilateral bistand, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp til NTB.

– Til sammen bruker regjeringen nesten 700 millioner kroner på å finansiere flyktningarbeid her hjemme. Det er omtrent det samme som Afghanistan får i direkte bistand fra ett land til et annet og omtrent på samme nivå som det palestinerne får, sier Sommerfeldt.

Bryter løftet

Sammen med de fire andre store humanitære organisasjonene, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors og Flyktninghjelpen, er Kirkens Nødhjelp sterkt kritisk til at deler av regjeringens tiltak for å redusere klimakrisen nå tas fra bistandsbudsjettet. 225 millioner kroner skal gå til å redusere avskogingen i utviklingsland, men nesten 250 millioner omdisponeres for dekke økte utgifter til flyktninger i Norge. Det rammer bistand til Afrika og tiltak for kvinner og likestilling, advarer organisasjonene.

Sommerfeldt minner også om at regjeringen nok en gang bryter løftet om å yte minst 1 prosent av brutto nasjonalprodukt til bistand.

– Vi har beregnet at prosenten går ned fra 0,98 i budsjettet for 2008 til 0,97 i det reviderte budsjettet. Jeg har svært vanskelig for å forstå at regjeringen ikke klarer å holde dette løftet, sier Sommerfeldt.

Renta viktig

Aldri har en norsk finansminister hatt mer penger å rutte med, men Kristin Halvorsen (SV) var opptatt av at renta ikke skal skyte ytterligere fart da hun la fram sitt reviderte budsjett.

– Dette budsjettet vil i seg selv ikke bidra til renteøkning. Det har vært viktig og det er bakgrunnen for at vi ikke bruker mer av oljepengene, sier Halvorsen til NTB.

Til sammen har regjeringen 9,2 milliarder kroner mer å rutte med på grunn av høy oljepris, høyere skatteinngang og utbytte fra børsnoterte selskaper. Finansministeren velger å bruke 2,9 milliarder kroner til å kutte i bruken av oljepenger, men bruker 6,3 milliarder kroner til blant annet pensjonsutgifter i helseforetakene, tiltak på grunn av flere asylsøkere, klima- og miljøtiltak, riksveiferjer, Oslotunnelen og universitets- og høyskolesektoren.

Frykter renta

Opposisjonen frykter forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil ramme låntakerne hardt.

– Regjeringen kutter ikke én eneste utgift og budsjettet er langt mer ekspansivt enn hva Kristin Halvorsen gir inntrykk av, sier Venstre-leder Lars Sponheim til NTB.

Han mener finansministeren må ta noe av skylden for at Norges Bank har hevet styringsrenta 14 ganger siden de rødgrønne overtok regjeringskontorene. Det mener også Høyre, mens NHO frykter budsjettet bidrar til å øke temperaturen i norsk økonomi.

Finansanalytikerne tror ikke at budsjettet vil påvirke renta, mens LO på sin side mener budsjettet sikrer grunnlaget for norske arbeidsplasser.

Søvnig

Tradisjonen tro var det ingen applaus å hente hos opposisjonen for regjeringen over innholdet i budsjettforslaget. Fantasiløst, handlingslammelse og så kjedelig fritt for politikk at det nesten er til å sovne av, var noen av karakteristikkene.

Fremskrittspartiets Ulf Leirstein mener budsjettendringene fra regjeringen i det store og hele er «småflikking», men han lar seg provosere av punktet om økte avgifter på bensin og diesel.

– Norge går så det griner, og så er dyrere bensin og diesel det eneste regjeringen haster gjennom fra klimaforliket. Dette vil staten tjene penger på, mens folk flest taper, sier Leirstein. (ANB-NTB)