Parkeringsbøtene og regninger for internett, aviser, magasiner og helsetjenester er de første som blir valgt bort når vi ikke betaler for oss.

Folk merker nå renteøkningene, og namsmannen banker på flere dører. Denne uken mistet en mann Mercedesen sin fordi han ikke klarte billånet.

Hver tirsdag og onsdag drar Namsfogden på runden sin for å inndra biler. På først stopp denne uken, lå bilnøkkelen og ventet på dem i postkassen.

– Noen få legger seg flate og innser nederlaget når vi har kommet så langt som til å inndra eiendeler, sier namsfullmektig Peter Skarbøvig til Dagsavisen.

Tvangskrav

I fjor fikk namsmannen oversendt rundt tusen saker for tvangsinnkreving av biler.

– Vi ser at det antallet kommer til å øke i år, sier Skarbøvig.

Skatteetaten, Statens Innkrevingssentral og NAVs innkrevingssentral har lov til å drive inn tvangskrav selv. I andre tilfeller sendes saken til namsmannen. Tvangskrav i form av trekk i lønn, trygd eller tvangsinnkreving av eiendeler, risikerer man dersom man verken etter purring, inkassovarsel eller inkassokrav har gjort opp for seg. I løpet av denne tiden vil man til sammen ha fått seks varsler.

– Inkassobyråene vil ha hver eneste krone og hvert øre, og det gjelder uansett beløp. Vi kan drive inn ti kroner, for å sette det på spissen, sier Skarbøvig.

Rentens skyld

Norges Bank har økt styringsrenten med 1,5 prosent siden april i fjor, og inkassobyråene merker nå konsekvenser.

– Jeg tror dessuten at effekten vil bli forsterket utover høsten, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassobyrået Lindorff.

I fjor behandlet inkassobyråene nesten fire millioner saker.

– Det er først og fremst forbruk som gir inkassosaker. Men med dårligere råd, blir det også flere av disse. Vi regner med en økning på fem til ti prosent i år, sier Paulsen.

Det er bøter og småregninger for postordre og bokklubber som gir flest inkassokrav. Parkeringsbøter og bomringer følger etter på listen. De aller fleste holder styr på de viktigste regningene, som huslån- og leie, viser tall fra Lindorff.

Kjell-Ola Kleiven, markeds- og informasjonssjef i kredittopplysningsselskapet Dun & Bradstreet, sier det langt ifra bare er de fattigste som får inkasso.

– Jeg tror det er en myte at mennesker med høyere inntekt alltid er bedre betalere. Inntekten sier egentlig mest om hvor mye lån du kan betjene, ikke hvor flink du er til å betale, sier Kleiven. (ANB)