Iallfall mener Skandinavias første astronaut, svensknorske Christer Fuglesang, at sjansene er bedre for at en nordmann eller en danske fremfor en svenske blir tatt ut denne gang til et omfattende treningsopplegg i ESA-regi.

Mandag var Fuglesang trekkplasteret da ESA-representant Horst Schaarschmidt presenterte prosedyren for uttaking av nye astronauter under en seanse i Norsk Romsenter i Oslo.

Først tidligst i 2013 – etter en langvarig og tøff opplæring – kan de utvalgte få sin første tur til den internasjonale romstasjonen ISS, og i 2020 kan de heldige i beste fall beskue jorden fra månen.

– Ikke supermenn

Fra og med denne uken kan håpefulle søke om opptak ved å gå inn på ESAs hjemmesider. Der vil de finne fremgangsmåte og krav som stilles for opptak til den omfattende utdanningen. I alt vil astronautopplæringen ta fire-fem år.

– Vi er ikke ute etter helter eller supermenn. Men vi stiller strenge krav til bakgrunn og helse, sier Schaarschmidt, som svarer meget positivt på spørsmål fra NTB om kvinner oppfordres til å søke:

– Absolutt!

ESA er denne gang spesielt ute etter folk som vil være i stand til å tåle lengre opphold i rommet, et halvt år eller mer på romstasjon. Og deretter kanskje månen etter 2020.

Christer Fuglesang slo i 1992 den norske kandidaten Gaute Einevoll, nå professor i fysikk, på målstreken ved det forrige uttaket til Den europeiske romorganisasjonen ESAs astronautkorps. Han havnet på venteliste, og først i desember 2006 kom han seg ut i rommet som oppdragsspesialist om bord på romferja Discovery.

Nå tror han en nordmann har bedre mulighet for opptak enn en svenske.

– Men det vil være faglige kunnskaper og personlige egenskaper som avgjør hvem som blir tatt ut. Det er ikke sagt offisielt, men ESA har jo et langsiktig mål om å få astronauter fra alle de 17 medlemslandene. Og der ligger jo Norge bedre an enn Sverige etter at jeg ble tatt ut, sier Fuglesang.

Selv skal han ut i rommet igjen. Som sist regner han med at det vil bli en tur på to-tre uker, trolig om halvannet år.

Russisk en fordel

– Å kunne russisk vil være en fordel. Det er noe nytt siden sist, sier romekspert Erik Tandberg.

– Men fremdeles vil høy utdannelse og god helse, både fysisk og psykisk, være de to viktigste faktorene ESAs opptakspanel vil gå etter, mener han.

Mens europeerne er interessert i å bruke romstasjonen til forskning i mikrogravitasjon, har amerikanerne ifølge Tandberg vridd oppmerksomheten lenger ut i rommet. De syns nok det blir «kjedelig» å sirkulere rundt jorda i det uendelige.

– De vil bruke den internasjonale romstasjonen som utgangspunkt for først å dra tilbake til månen fra 2020. Der vil de bygge permanent, base for senere – kanskje i 2030 – å sende de første mennesker til Mars.

Men da kan den første nordmann for lengst ha tørket månestøv av støvlene. (ANB-NTB)