De skal utveksle erfaringer og søke ny kunnskap om tidligere tiders sjøfarere.

Det skjer i et unikt samarbeid mellom Kon-Tiki Museet, Norsk Sjøfartsmuseum og Vikingskipshuset. Sammen søker de ny kunnskap om gammel navigasjon.

Kon-Tiki Museet har tatt initiativ til konferansen, som er ledd i markeringen av at det i år er 30 år siden Thor Heyerdahls ekspedisjon med sivbåten Tigris.

Den vitenskapelige konferansen åpner torsdag, men allerede dagen før er det oppvarming med verdenspremiere på filmen om Abora III. I fjor seilte Dominique Görlitz Ra-kopien over Atlanterhavet for å dokumentere skipets manøvreringsdyktighet.

Fra konstruksjon til egenskap

Reidar Solsvik, kurator og forsker ved Kon-Tiki Museet, har store forventninger til konferansen, som avsluttes lørdag.

– Hittil har det vært fokusert på konstruksjonen. Nå er vi mer opptatt av sjøegenskaper, navigasjon og hvilke begrensninger man hadde i gamle dager. Vi ønsker å avdekke det praktiske sjømannskapet fra tidligere tider. Det håper vi å oppnå i møtet mellom teoretikere og praktikere, sier Reidar Solsvik til NTB.

Konferansen dreier seg om to hovedtema om fortidens sjøfarere - vår viten om datidens navigasjonsmetoder og våre forfedres seilteknikker.

Eksperimentell arkeologi

Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947 er den mest berømte begivenhet innenfor det som nå etter hvert har fått navnet maritim eksperimentell arkeologi. Den har vært til inspirasjon for senere eksperimenter, blant annet i Ecuador i 1953 og ekspedisjonen med kopien, balsaflåten Tangaroa i 2006.

Siden Kon-Tiki-ekspedisjonen har en rekke kopier - eller replika, som forskerne velger å kalle dem - av så vel historiske som forhistoriske skip blitt bygd, testet og seilt. I Skandinavia omfatter det en rekke vikingskip, mens Sør-Europa er representert ved en rekke varianter av greske og romerske skip. Til våren sjøsettes en replika av den egyptiske donning Hatshepsuts fartøy.

I Stillehavet har stiftelsen Polynesian Voyaging Society og andre testet ut tallrike replikaer av store, havgående kanoer, og også gjennomført forskning på øyboernes navigasjonskunnskap i førhistorisk tid.

Mange spørsmål

Nå skal kunnskapen samles. I dette kunnskapsrike forum vil mange spørsmål fortsatt bli stilt. Hvilke navigasjonsteknikker ble benyttet? I hvilken grad kan maritim eksperimentell arkeologi hjelpe oss til å forstå disse teknikkene? Hva vet vi i dag om fartøyenes tekniske egenskaper? I hvilken grad kan vi lære av å bygge replikaer av slike fartøyer?

Sjefkonservator Per Norseng ved Sjøfartsmuseet sier at konferansen forhåpentlig vil føre til et bredere samarbeid med naboinstitusjonene på Bygdøy, Kon-Tiki Museet og Vikingskipshuset. Men han har også andre forhåpninger:

– En større bevissthet om hva feltet marin eksperimentell arkeologi er. Bevissthet om hva som kan forsvares faglig og hva som ikke er godt nok fundert. Konferansen kan også bidra til at mange praktikere rundt omkring kan få et bedre teoretisk og metodisk grep på det de driver med. Vårt spørsmål er om en slik konferanse er nyttig for faget. Og det tror vi det er, sier Norseng. (ANB-NTB)